Oppfølging av deltakere
Det finnes mange potensielle nye deltakere som tilhører målgrupper som vi kanskje ikke vanligvis når gjennom det tilbudet vi allerede har. Og det finnes minst like mange barn som av en eller annen grunn føler seg utenfor i fritidsaktiviteter.
Rundt om i Norge finnes det barn som holdes utenfor og ikke får delta på fritidsaktiviteter på grunn av blant annet legning, funksjonsevne, etnisitet eller kjønn. Forskning viser at barn og unge med minoritetsbakgrunn møter fordommer knyttet til deres språk, utseende eller væremåte, og 1 av 3 mennesker med funksjonshemming har vært utsatt for hatytring. Barn kan møte fordommer fra foreldre, lærere, trenere, andre voksne de er sammen med på fritiden, og fra folk på sin egen alder.
Derfor er det viktig å være bevisst på hvordan vi tar imot de nye deltakerne vi rekrutterer til aktiviteter og hvilken kultur vi har i vår organisasjon for å følge dem opp. Hvordan vi møter nye deltakere er avgjørende for om de blir værende, og blir over lengre tid. For hvis man ikke blir tatt godt imot, og blir kjent med de som er der er det vanskelig å bli værende i aktiviteten.
Rasisme, diskriminering og seksuell trakassering
Barn og unge kan møte fordommer, diskriminering, rasisme og utestenging på mange arenaer, og dette ekskluderer barn og unge fra viktige oppvekstarenaer. Fordommer kan skyldes manglende kunnskap, og frykt for det som kjennes fremmed eller annerledes. For at enda flere kan delta på våre arenaer må vi reflektere over hvordan dette ser ut i vår organisasjon, og hvilke mekanismer vi har for å fange dette opp, og rutiner for å sørge for at det blir tatt på alvor og håndtert på rett måte, slik at våre aktiviteter er trygge for alle.
Rasisme
I 2017 lanserte Antirasistisk senter rapporten “Vi vil ikke leke med deg fordi du er brun”, for å finne ut mer om hva ungdommer som vokser opp i Norge opplever av rasisme og diskriminering, og på hvilke arenaer det skjer. Rapporten tar også for seg de ulike formene rasismen viser seg i, som for eksempel språk og bruk av skjellsord, lavere forventninger på deres egne vegne og fordomsfulle holdninger og stereotypier.
Ofte kan det være vanskelig å si ifra om rasistiske hendelser, det kan oppleves som risikabelt å si ifra for den som opplever det, eller man vet ikke hvem man skal henvende seg til. Det er viktig når barn og unge opplever rasisme på våre arenaer, at det ikke bagatelliseres og ta på alvor det de opplever.
Diskriminering
Å diskriminere vil si at vi behandler en person dårligere enn en annen på grunn av personens funksjonsevne, religion, hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, kjønn, seksuell legning og kjønnsidentitet, leveform eller politisk orientering.
Skeiv Ungdom har utarbeidet et metodemateriell kalt “Riv gjerdene” som kan være nyttig å ta i bruk i din organisasjon. Hovedpoenget med dette metodematerialet er å forklare hvordan de av oss som til enhver tid bryter med samfunnets normer behandles og tolkes annerledes enn majoriteten, og blir forstått på en annen måte. Materiellet tar opp viktige temaer som interseksjonalitet, og hvordan vi kan jobbe sammen med både deltakere, ledere, frivillige og ansatte i vår organisasjon med å sette lys på diskriminerende normer hos oss.
Målet med normkritisk arbeid er å se på hvordan etablerte strukturer og holdninger rundt oss påvirker de av oss som bryter med disse, og utfordre de slik at flest mulig skal kunne leve livet i tråd med sine egne ønsker og idealer. Normer og idealer i samfunnet er i stadig endring, og vi kan selv påvirke og motvirke undertrykkende strukturer i samfunnet. Selv om denne boken har hovedfokus på normer knyttet til kjønn og seksualitet, så er dette en tilnærming som vil være anvendelig i alle former for antidiskrimineringsarbeid.
LNUs veileder Trygg!
LNU har utarbeidet en veileder som tar for seg hvordan jobbe med situasjoner rundt overgrep og seksuell overskridende adferd. Her finner du råd om hvordan du varsler, og hvordan du håndterer et varsel. Veilederen kommer også med tips til hva din organisasjon kan gjøre for å øke bevisstheten om viktige grenser, skape en kultur for å si ifra og utvikle gode rutiner.
Målgruppen for veilederen er både enkeltpersoner som ønsker å varsle, tillitsvalgte som skal ta imot og håndtere varsler, og ledere som ønsker å utvikle en tryggere organisasjonskultur. Trygg! hjelper deg å lære mer om forebygging, beredskap og håndtering av seksuell trakassering, seksuell overskridende atferd og seksuelle overgrep.
Inkluderende fellesskap og trygge møter
Det å være en inkluderende organisasjon krever at vi prøver å se på oss selv med nye øyne. Lederne våre skal være til stede for barn og ungdommer når de har behov for å bli sett eller hørt, og vi må jobbe aktivt med oss selv og de som deltar, for at vi skal kunne skape trygge rom, for både eksisterende og nye deltakere.
Norges speiderforbund har utarbeidet konkrete hjelpemidler og verktøy for å sørge for trygge og inkluderende møter. Verktøyene er tilpasset speidergrupper, men kan enkelt overføres og brukes i andre aktiviteter for barn og unge.
Blant hjelpemidlene finner du:
tips og huskelister som skaper bevissthet rundt ledernes rolle som trygge voksne
relevante og tilpassede aktiviteter for å forebygge ukultur og overgrep i forbindelse med fritidsaktiviteter
relevante og tilpassede kurs for ledere med fokus på inkluderende møteplasser og forebygging av ukultur og overgrep
aktivitetsopplegg for grupper om hvordan de kan skape trygge og inkluderende aktiviteter og arenaer
oppdaterte og tydeliggjorte rutiner, retningslinjer og anbefalinger
Medvirkning - sørger for at enda flere blir!
Medvirkning som verdi bygger på en demokratisk begrunnet rett til selvbestemmelse og likeverd. Det gir mennesker mulighet til å styre over viktige deler av eget liv, bidra med egen kompetanse og bli sett og respektert i kraft av sin grunnleggende verdighet. Det å lytte til og ta hensyn til målgruppens kunnskap, interesser og behov kan bidra til å utvikle aktiviteter som er brukervennlige, effektive og som har høy kvalitet, og de blir mer treffsikre og relevante.
Foto: Forandringshuset Norge
LNU har utviklet fem prinsipper for medvirkning, som skal sikre at den er reell og meningsfull for de som skal medvirke:
1. Selvstendighet: Ungdom må selv få velge hvilke saker de ønsker å engasjere seg i. Ungdom har rett til å bli hørt i alle beslutningsprosesser som angår dem, og i beslutningsprosesser som angår tema der ungdom er engasjert. Prosesser der unge er med på like vilkår med voksne gir reell innflytelse.
2. Representasjon: Ungdom må selv få velge sine egne representanter, og disse representantene må stå til ansvar overfor andre unge, slik som i den demokratiske barne- og ungdomsfrivilligheten.
3. Kompetanse: Ungdom må anerkjennes som en faglig ressurs med nødvendig ekspertise som andre ikke kan erstatte.
4. Informasjon: Medvirkningsorganer for unge må ha tilgang på all relevant informasjon slik at de kan sette seg inn i alle saker som angår ungdom.
5. Kontinuitet: Ungdom må kunne medvirke i alle ledd av den politiske prosessen. Enkeltstående arrangementer og prosesser som ikke har en forankring noe sted gir ikke medvirkning.
Medvirkningsprosesser med barn og unge
Reell Medvirkning og Redd Barna har utarbeidet en håndbok for barne- og ungdomsråd om hvordan de kan ha medvirkningsprosesser med andre barn og unge, knyttet til barns rett til lek og fritid og tilgang på fritidsaktiviteter. Håndboken er lagt opp slik at den kan brukes til planlegging og gjennomføring av ungdommenes egne samlinger. Håndboken kan også være nyttig å bruke i andre sammenhenger der
Håndboken har et særlig fokus på tematikken fritid, deltagelse og inkludering. Du kan finne håndboken her.
Les mer om barrierer for deltakelse:
Tilgjengelighet og tilrettelegging